Noen historiske momenter fra vår historie:

​

1932 -1933 

På en treningskveld i AIF-laget (Arbeidernes idrettsforbund) Sleipner tok lærer Olaf Thoresen initiativet til å starte en arbeidersamaritgruppe. Idéen kom fra arbeideridrettsforbundene i Tyskland, Østerike og Sveits hvor det var organisert arbeidersamaritgrupper som var tilstede ved idrettsstevner. Dr. Arne Halvorsen (senere øyelege i Oslo) stod for undervisningen. Halvorsen ønsket å utdanne samaritene til noe mer en førstehjelpere ved idrettsstevner. Han ville ha assistenttjeneste ved lege- og tannlegekontorer og til samarittjeneste i hjemmene og ved førstehjelpsstasjoner. Samaritene lærte å undersøke urinprøver, måle blodtrykk og blodsenking og de ble instruert i personlig hygiene og hjemmets sykepleie. De sosiale forhold; i en tid hvor arbeidsløsheten var enorm og trygdesystemet dårlig utbygd, var elendige og arbeidersamaritene fant snart sin plass i Arbeiderbevegelsens kamp for rettferdighet og likhet for alle. Samaritene stelte gnagsår og ømme føtter og delte ut mat.​​ I starten var det mesteparten kvinner som drev dette arbeidet. Det første styret som ble valgt besto av; Gunvor Olsen, Gerda Åsebø og Arna Engebretsen. Det var ca. 35 medlemmer.

​

1935

Samaritene holdte beredskap i telt på Nordre Langåra. Den medisinske kontroll ble utført av legekomiteen, som foretok regelmessige søndagsvisitter og kontrollerte all behandling. Det var gratis for pasienter å få hjelp. I løpet av de første fem årene ble det behandlet  3050 pasienter.

​

1936

Arbeidersamaritene ble medlem av AIF da idrettskretsen opprettet et Sanitetsutvalg. Navnet ble endret til Arbeider-sanitet. I løpet av to år var det opprettet 147 grupper utover landet.

​

1937

Det første landsutvalget ble oppnevnt.

​

1938

Oslo var størst med hele 33 Arbeider-sanitet grupper.

​

1939

Norsk Folkehjelp ble stiftet for å etablere en organisasjon ”som skal jobbe med helsearbeid i Norge og kunne tre inn når befolkningen i Norge eller andre land er truet av nød”. Den nye organisasjonen la til rette for at bedriftshelsetjeneste og yrkeshygiene skulle ha en plass. 

​

1940 -1945

Arbeider- sanitet gikk inn i Norsk Folkehjelp som et ledd i den nye helseorganisasjonens virksomhet i 1940. Noen måneder senere krigen brøt. I tiden forut for krigsutbruddet var det tusener av mennesker som gikk førstehjelpskurs og det ble avholdt kurs i luftvern. Norsk Folkehjelp Sanitet gjorde en kjempeinnsats i krigens første dager og arbeidet fortsatt illegalt da nazistene senere forbød Norsk Folkehjelp å fortsette virksomheten. For å unngå at lagrene kom i feil hender, ble det ført dobbelt regnskap og det materiell som det gikk å lure unna, ble fordelt blant enkeltpersoner og bedrifter for oppbevaring. Norsk Folkehjelp ble beslaglagt 11. september 1941. Rapportene fra denne tiden ble borte under beslagleggelsen i arkivene.

​

1945 - 1946

Etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen. Oppgavene var store. Politiske fanger som ble sluppet fri trengte hjelp. Det var innsamling av penger og klær og utdeling igjen til Oslo og Aker. Det ble også arrangert barnereiser til Sverige. Ambulansetjenesten i samarbeid med Norsk Folkehjelp Trekkhundklubb og Oslo og Omegn Hjelpekorps ble utvidet på større skisøndager og ved store skirenn. Det kunne igjen opprettes førstehjelpsstasjoner på badeplasser og i marka. Kursvirksomheten ble gjenopptatt.

​

1947

Norsk Folkehjelp Sanitet fikk en tidligere vaktmannsbolig i gave fra Oslo Kommune. Denne erstattet teltene som fra 1935 hadde vært på Sanitetens tilholdssted på Langåra. På Hovedøya ble en egen skadestue stillet til Sanitetens disposisjon – i badet – av Oslo Kommune. Også her hadde det vært telt tidligere. På Håøya var det tre ukers leir. Vinteren samme år ble det kjøpt inn ei brakke i Østmarka sammen med Norsk Folkehjelps Trekkhundklubb og det ble anskaffet en ambulansebil for skadekjøring i marka. Det var en tidligere tysk sykevogn innkjøpt til takstpris pluss reparasjoner og det hele beløp ble 6000 kr. Den ble satt i fast oppdrag hver søndag med sjåfør og hjelpemann. Driften begynte å komme inn i faste former og Saniteten hadde faste tjenestesteder i marka og ved fjorden.

​

1949

Et «katastrofekorps» trådte i kraft under flykatastrofen i Hurum 20. november der en gruppe jødiske barn omkom. Etter dette ble det satt opp retningslinjer for katastrofehjelp og opprettet et katastrofekorps.

​

1952

De Olympiske Vinterleker ble avholdt i Oslo og dette var en stor og krevende oppgave for Norsk Folkehjelp Oslo Lag – Sanitetsutvalget som det het da. Hele 687 førstehjelpere med sammenlagt 4.835 tjenestetimer var i aksjon i disse dagene. Det ble nedsatt en uniformskomité og nye uniformene ble levert 8. februar. Det ble kjøpt inn en ny ambulansebil – en Renault 1952-modell og denne ble innviet 9. februar på Youngstorget – døpt i Pyrisept!

Deltagelse ved idrettsarangementet i byen ble en av de viktigste oppgaver Saniteten fikk. «Vidarrennet» var en trofast gjenganger. 30-40 mannskaper var i aksjon under rennet i 50 årene. Det samme gjaldt Holmenkollrennet.

​

1954

30. mars søkte Saniteten Oslo-laget om å få forandre navn fra: «Norsk Folkehjelp, Oslo lag Sanitetsutvalget» til «Norsk Folkehjelp Oslo – Sanitet».

 

1957

Navnet ble byttet igjen til «Oslo lag – Sanitetsutvalget». Dette skjedde etter klage fra Oslo Sanitetsforening som synes navnene var for like.

​

1967

Saniteten hadde gjennom en årrekke holdt til i Storgata 12 og da ble Sofienberggata 59 nytt hovedkvarter.

 

1982

Laget flyttet til Grønnlandleiret 32 (gamle Grønnland brannstasjon).

 

1992

Laget flyttet til Konowsgate 7B.

 

1993

Norsk Folkehjelp Sanitet Oslo og Norsk Folkehjelp Oslo lag slo seg sammen for å bli Norsk Folkehjelp Oslo som vi fortsatt heter. 

​

1996

Norsk Folkehjelp Oslo fikk overrakt hytta på Langåra.

​

2000

Laget flyttet videre til nåværende lokaler ved Skipsfartens internat i Ormsundveien 16.